Begrenser rødreven populasjonene av byttedyr?
Reven er en utpreget generalist og spiser både egg og unger av flere viltarter. Det har vært en oppfatning om at rødreven utøver en såkalt «top-down» effekt på bestandene av byttedyr og holder bestandene nede. Men også faktorer som sykdom, mattilgang og klima samt konkurranse byttedyrene imellom spiller inn på hvor mange dyr som overlever fra ung til voksen. Det er derfor sannsynligvis ikke et 1:1 forhold mellom antall byttedyr som tas av predatorer i unge livsstadier og den påfølgende voksenbestanden fra hvert årskull.
Kan jakt holde bestander av rødrev nede?
Flere forsøk med å redusere predatorer har blitt gjennomført uten at det har fremkommet sterke indikasjoner på at reven utøver en klar top-down effekt på jaktbare viltarter. En liten del av bestanden hevder eller lever i revir som de forsvarer mot inntrengere. Men størstedelen av bestanden vandrer fra område til område på leting etter mat og et ledig revir. Når jakten starter i et lokalt område er det sannsynlig at de revirhevdende individene blir felt tidlig fordi de har høyest rang og dermed også tilgang til alle matkilder innenfor sitt leveområde. Fellinger av rever revirhevdende individer etterlater seg ledige og umarkerte revir som raskt blir forsøkt overtatt av flere streifende ungrever (Schantz 1981; 1984; Rushton et al. 2006). På kort sikt kan dermed predatorbestanden øke på lokalt nivå etter gjennomført jakt (Kraabøl 2003). Denne sammenhengen er også diskutert som en mulig forklaring på manglende respons hos byttedyr etter forsøk med predatorbekjempelse i Norge (Steen & Haugvold 2009). Dersom en skal lykkes med predatorbekjempelse bør trolig jakten foregå over store geografiske områder slik at også immigrantene skytes ut.
Hvordan foregår jakt på rødrev?
Det er utviklet et mangfold av jakt- og fangstmetoder som har rødrev som det primære målet (Kraabøl 2003). Noen av de eldre metodene ble forbudt etter hvert som jaktlovgivningen tok større hensyn til dyrevelferd. Passive fangstinnretninger som fotsaks og kilestokk er eksempler på barbariske fangstmetoder som ikke lengre er lovlig. Det samme gjelder hijakt på forsommeren, hvor hele revekull ble gravd opp og avlivet.
Åtejakt
Jakt på rødrev ved bruk av åte er den vanligste jaktformen i Norge. Metoden går ut på at jegeren legger ut åte (mat i form av slakte- eller husholdningsavfall, selvdøde husdyr eller andre matkilder), og på den måten får reven til å oppsøke åteplassen for å spise. Jegeren plasserer seg i ly av en barhytte, uthus, fjøs eller bolighus i påvente av at reven skal besøke åteplassen. Skuddsjansene oppstår i det reven kommer innenfor skuddhold.
Smyg- og sporingsjakt
Smyg- og sporingsjakt foregår ved at jegeren finner ferske revespor, som regel tidlig på morgenen og følger sporet frem til revens dagleie. Dette er en vanskelig jaktform og krever mye av jegeren, i tillegg kreves et oversiktlig terreng. Skuddsjansen kommer når jegeren oppdager og vekker den sovende reven. For å lykkes med smyg- og sporingsjakt kreves innsikt i revens trekkruter og kjennskap til terrenget samt kunnskap om tolking av sportegn.
Lokkjakt
Ved å imitere lyder fra byttedyr (f.eks. musepip, angstskrik fra hare eller fugl) kan rødreven lokkes frem til skuddhold. Denne typen jakt foregår først og fremst fra grålysning til skumring.
Posteringsjakt
For å lykkes med posteringsjakt må jegeren kjenne godt til revens ulike trekkveier. Jegeren setter seg på post i nærheten av kjente trekkveier der det forventes trafikk av streifende eller revirhevdende rever. Posteringsjakt krever en del forberedelse før jakten kan starte. Sporfrekvenser på ulike trekkveier må registreres og jegerens plassering er viktig med tanke på faktorer som overhøyde og skjul. Posteringsjakt kan også kombineres med drivjakt med hund eller folk som søker gjennom terrenget for å støkke reven frem til skuddmulighet for posteringsjegeren. Passiv posteringsjakt, derimot, krever at jegeren sitter og venter på at en rev kommer langs en kjent trekkvei i løpet av den tiden som jegeren sitter og venter.
Jakt med hihunder
I skandinavia er det ikke tillatt å jakte på ynglende rev på hi. Men rødreven bruker også hi i andre sammenhenger. Rødreven søker ly i hiet når det er kaldt ute, mye nedbør eller dersom den er hardt jaget av drivende hunder eller er skadeskutt. I slike tilfeller brukes en hihund som jager reven ut av hiet og dermed eksponerer den for jegerne som posterer ved hiets utgang(er). Alternativt kan en bruke en type hihund som holder reven inne i hiet til jegerne har gravd seg frem til reven. Typiske hunderaser for hijakt er terriere og dachser i forskjellige varianter.
Jakt med drivende hunder
Drivende jakthunder søker gjennom terrenget etter rev og gir los dersom de får lukten av eller ser en rev. Jegerne velger seg poster hvor revene antas å flykte forbi. Hundene forfølger de reven helt frem til skuddsjanse eller til de forsvinner ut av jaktområdet.